Da var det min tur til å ryke ut av paradise hotel. Jeg er veldig stolt av meg selv og måten jeg spilte på. Jeg holdte meg til mine og var ekte hele veien. Jeg trengte ikke å smiske med noen, eller juge til noen for å komme så langt som jeg gjorde. Det bare beviser at man kan komme langt med å være seg selv.

Husker at ingen trodde jeg skulle holde meg der inne så lenge, dette synes jeg er litt gøy. Men gjett hva? Jeg holdt meg frem til finale uka! Jeg visste at Severin skulle ofre meg, jeg fikk bare følelsen på det siden han stresset sånn hele dagen. Det var veldig ulikt han, da jeg følte meg alltid trygg under sånne omstendigheter. Når vi skulle stå over streken så stod alle veldig likt bortsett fra meg. Jeg var den eneste som sto rett foran den streken, og allerede da stresset Severin og beveget seg likt som meg, selv om han hadde fått beskjed om å stå lengere bak med resten. Han holdt på slik 3/4 ganger! Han skulle absolutt stå på lik linje som meg selv om kameramannen hadde sagt du skal stå litt lengere bak Jamilla.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Han klarte ikke å stå i ro uansett og ble sur og grinete fordi jeg stod litt foran han. Jeg gikk bakover hele tiden for å bevise han at jeg skal ikke tråkke over streken. Så fikk jeg beskjed om å gå der, jeg måtte derfor stå der og kunne ikke gjøre noe med det. Men da skjønte jeg han kommer til å ofre meg. Dere lurer sikkert på hvorfor gjorde ikke jeg det før han. Jeg hadde ikke trengt å bevege meg så mye i og med at jeg stod helt foran. Men jeg hadde aldri hjerte til det, selv om jeg visste innerst inne at han kom til å gjør det. Jeg spilte veldig mye med hjertet og ikke hodet. Om det var lurt får vi vel vente å se, men jeg ville ikke miste meg selv der inne. Det var mange som glemte at vi spilte mot mennesker og ikke roboter. Jeg måtte minne meg selv på at paradise hotel er bare et spill og for meg var menneskene viktigere enn penger. Folk gjorde alt for å vinne og grådigheten tok over! Jeg ville ikke være sånn, jeg ville være den Jamilla som vennene mine kjenner og jeg er veldig glad for at jeg valgte å være meg selv 100%. Mange som syntes jeg var alt for ærlig til tider, men det er sånn jeg er!  Om jeg var på paradise eller ei, så ville jeg ikke utnytte eller spille på følelsene til andre for å komme langt i spillet. Jeg bryr meg veldig mye om andre mennesker og hvordan de har det. Så jeg gjorde det ikke, fordi jeg hadde ikke hjerte til det. Jeg kunne bytte Severin med Henrik på torsdagen, men det gjorde jeg ikke! Jeg sa klart og tydelig til Henrik at hvis han står bak meg kom han til å ryke, jeg valgte å være ærlig mot Henrik istedenfor å lure han bak meg også sende han hjem. Grunnen til det er fordi jeg ville virkelig ha Henrik der og sa til Thea flere ganger hvorfor hun måtte velge Henrik fremfor Andreas. Jeg ble veldig glad da Thea valgte Henrik, siden han fortjente virkelig å være der. Den dagen var en tung dag. Jeg hadde allerede følt meg sviktet av Thea og hadde det veldig kjipt, så jeg og Thea snakka ikke sammen hele dagen. Vi krangla den dagen, men vi ordna opp heldigvis rett etter at jeg røyk ut.

Jeg ble selvfølgelig skuffet over Severin siden han hadde aldri kommet så langt uten meg, men det gikk 10 min og da var alt det glemt. Jeg er faktisk overrasket over hvordan jeg reagerte, jeg brydde meg ikke så mye som jeg trodde jeg skulle gjøre. På slutten så var jeg så sliten av spillet, da det var virkelig slitsom og veldig vanskelig til tider. Jeg var litt glad for at jeg røyk da jeg så Adele sitte der, det gjorde det hele mye bedre! Jeg hadde savnet henne masse og Fredrik. Jeg skulle også være med de på utsiden. Så utsjekken min var det beste for meg da, siden jeg ikke var alene og kunne tilbringe tid med de andre. Det var veldig deilig å snakke om alt som ikke har med spillet å gjøre. Vi kunne gjøre akkurat det vi ville, åh dette var virkelig kos. Jeg og Adele bodde på samme hotell og vi bestemte oss for å dele rom, noe jeg synes var veldig koselig.

Vi fikk penger av produksjonen å gikk ned i kiosken og kjøpte oss masse digg og hadde jentekveld med ansiktsmaske, fikset neglene og bare snakket om alt hjemme. Det her trengte jeg virkelig husker jeg! Det var så digg å komme ut og produksjonen gjorde det enda bedre med å la meg bo med Adele. Hun fikk så vondt av meg da hun mente jeg ikke fortjente det her, men det var den siste uken og var bare 3 dager til alt var over. Så derfor kunne jeg ikke ha brydd meg mindre om spillet, jeg var bare veldig takknemlig for at jeg ikke ble plassert på et hotell helt alene. Adele er bare god tvers gjennom og hun passa veldig på meg, snille Adele❤️

Nå heier jeg på Henrik og Thea og håper de holder seg der hele uka og vinner hele greia sammen. I mine øyne var de to en verdige vinnere, og jeg håper de stikker av med seieren. De jeg virkelig mener fortjener å vinne og det sa jeg til alle der inne er: Thea, Henrik, Sofie og Adrian. Det beste hadde vært hvis Adrian og Sofie står mot Thea og Henrik i finalen. Det er det jeg håper på, siden de fire her er de verdige vinnerne i mine øyne. De har kjempet for plassene sine og jobbet hardt for å være der. Hvem heier dere på og hvem håper dere står sammen i en finalen?❤️